Den lille rosa

I juli lovte vi dere en fortsettelse på historien om doen. Her kommer den endelig, et halvt år etter.

Her er mor i gang med grunning.

(22.07.10)

Poden var på denne tiden fremdeles fornøyd med å sitte i bilstolen og se på mamma og pappa mens de arbeidet. Praktisk. Hun ble til informasjon evakuert før pappa malte med oljemaling, kun Sens-maling ble brukt da hun var til stede.

TATA! Her kan dere i tillegg til å se den fantastiske rosa fargen vi valgte til veggene også se at hyllene er kommet på plass i skapet.

Slik så det ut da malingen var tørket. Rørlegger og elektriker hadde fremdeles litt arbeid igjen.

(03.08.10)

Her ser det kanskje ut som om vi har bommet litt på rekkefølgen av bildene. Men det er slik det ser ut på den lille rosa doen vår nå. Det hadde seg nemlig slik at rørleggeren i iveren ved å få lov til å sette opp vår vegghengte do, boret hull i røret for vannbåren varme til badet. Så mens mor og datter koste seg i Syden i november, kom rørleggeren tilbake for å bøte på skadene. Veggen ble tatt ned og golvbelegget og betongen under doen tatt bort. Hullet ble tettet, golv støpt og vegg satt opp igjen. Vannet ble satt på, og rørleggeren oppdaget at det var enda et hull en halvmeter fra det første hullet. Han hadde ikke tatt seg bryet med å teste at røret var tett, så da måtte han gjøre hele jobben en gang til. Nå venter vi på at golvleggeren skal komme og legge nytt golvbelegg, og på at vi skal få en anledning til å male med oljemaling.

Hjemme hos... : Soverommet

Vi flyttet hjem til huset vårt i slutten av august, selv om det er mye arbeid som gjenstår. Vi har de viktigste funksjonene i orden: Bad, do, vaskerom, soverom og et tekjøkken i gangen. Mange lurer på hvordan det ser ut hos oss nå, så vi starter en liten omvisning. I dag får dere se soverommet:

Her sover de voksne.

Og her sover den tøffeste sjørøverjenta på Øen.

Kaoskontroll.

Klesskap kjøpt på salg på IKEA i høst. Vi har montert på en knaggerekke som vi bruker til brukte klær som kan brukes igjen.

Vinter i vinduskarmen.

Bildene er tatt i dag, 11. januar 2011.

Dugnad

4. september hadde vi dugnad. Vi var eksepsjonelt heldige med været.


Materialteltet vårt blåste ned forrige høst og trengte et litt mer stødig reisverk. Are, Lars og Bård bygde et nytt.


Martin Tilintetgjøreren kvestet ugress som han selv påstår er romvesener som prøver å ta over planeten vår.


Ett av prosjektene for dagen var å rydde plass i 1. etage slik at vi kunne flytte saga ut av kjøkkenet/gangen. Martin stod for rydding og Bjørge hjalp til med saga.


Maten putret på grillen. Vi laget til alt dagen før, så det var bare å sette maten rett på grillen og passe på tid og temperatur.


Barn ble passet. Her passer Hanna og Synne på Garman, Ragna Lydia og Aslak.


Så var det endelig mat. På menyen stod lammelår og fylte auberginer.


Og alle koste seg.

Takk for en kjempeinnsats! Vi har supre venner.

Å ikke kunne dra hjem

Vi kommer hjem hver dag

Og drar igjen når dagen er omme

Snart skal vi flytte hjem igjen

Og da tenker vi på alle de som aldri kan komme hjem

og hvor takknemlige vi er for å ha et hjem å komme hjem til.

Vi har gitt 100 kr til Røde Kors slik at de kan hjelpe flomofrene i Pakistan.

http://www.gimedhjertet.no/epages/RodeKors.sf/sec5ywGjmdvpy6/?ViewAction=ViewDonateForm

En støvsuger eller fire

Noen ganger trenger støvsugeren å støvsuges. Jeg humrer hver gang jeg støvsuger støvsugeren jeg støvsuger med. Det er noe meta-meta med det hele, nesten kannibalistisk.

Men noen ganger er det så ille at man må partere støvsugeren og støvsuge den inni.

Da er det godt å ha en støvsuger til å støvsuge støvsugeren. En gang måtte støvsugeren som skulle støvsuge støvsugeren støvsuges og jeg kunne ikke finne en støvsuger til å støvsuge støvsugeren som skulle støvsuge støvsugeren, så jeg måtte vaske den istedenfor.

Når det kniper er det greit å ha en Nilfisk i bakhånd.

Min Nilfisk Alto. Fungerer som avsug for det meste, den slår seg på når jeg slår på verktøyet. Kan også suge vann, veldig greit når hele kjelleren er full av vann (har ikke tall på hvor mange ganger det har skjedd).

Mine to Nilfisk GS 90. Den ene fant jeg i en container for mange år siden, den andre kjøpte vi på Miljømarkedet under Puddefjordsbrua (egentlig bare for de ekstra munnstykkene). Disse bruker jeg til hverdags og fest.

Den flotteste og eldste og blankeste Nilfisken jeg har. Den skal jeg en dag bygge om til en robot, så slipper jeg å støvsuge selv. Jeg fikk den av bror min. Da jeg spurte "Funker den?" fikk jeg svaret "Hvorfor skulle den ikke det, det er jo en Nilfisk.".

En følelse av lykke

Den dype vinduskarmen på soverommet i kjelleren var noe av det vi likte best da vi så huset for første gang. Tenk å sitte der med en tekopp og ei god bok...

Vi fikk ikke prøvd det, fordi Trygve åpnet vinduet og hele vinduet datt ut.

Det har vært mange tøffe tak, søvnløse netter og ubehagelige overraskelser. Noen dager ser vi ingen ende på det. Når det går lang tid mellom lyspunktene kan håpløsheten komme krypende.

Men når hele familien kan klatre opp i vinduskarmen for første gang, føles det verdt det. For en stakket stund glemmer man alt slitet, og en følelse av lykke kommer krypende.

Lydspor: "Lys og varme" - Åge Aleksandersen

Å glede andre

Eller i dette tilfelle "å glede Trygve".

En gang jeg var på Biltema ringte Andreas og spurte om jeg ville ha en maskinhøvel fordi hans far ikke hadde plass til den lengre.
"Ja, gjerne det, men vi har ikke så god råd så vi må diskutere pris senere." Svarte jeg.
"Betale? Vi tenkte du skulle få den." Sa Andreas. Og slik fikk jeg meg plan- og tykkelseshøvelen min. Jeg har blitt veldig glad i den og har fått bruk for den ved flere anledninger.

Hver gang jeg bruker den og hver gang jeg hviler øynene mine på den blir jeg fylt av en god varm følelse av glede inni meg. Litt lik den følelsen jeg får av å tenke på rød bakelitt.
Og så tenker jeg på faren til Andreas, og håper han vet hvor glad høvelen hans gjør meg (jeg får tårer i øynene nå).
Jeg ville bare dele min glede med dere og håper at jeg en dag kan gjøre en jeg ikke kjenner like glad som høvelen gjør meg.

Stem på Petra og Andreas i Postbankens konkurranse. De fortjener det. http://levelandas.wordpress.com/ (klikk på linken på høyre side på bloggen)