Slåing

Vi måtte slå plenen på grunn av mulig teltbesøk
Trygve lærte Aud å slå

Så lagde vi hauger av alt gresset

og Aud lærte Trygve å hoppe over alle haugene.

Fisketur

Aud fikk fiskestang i bryllupsgave av sin husbond. Vi prøvde den for første gang i fjæra rett borti svingen.

På vår første fisketur sammen fikk vi:

To sjøstjerner

en sei og masse tang.

Alt ble så tilberedt på grillen.

Dagen etterpå sto det i avisen at fisken i Byfjorden er giftig.

Gassgrillen vår

Vi har fått oss gassgrill.

Det var bryllupsgave fra Hallvard, Jon, Egil, Nora, David, Ragnfrid og Martin.

Hallvard, David og Nora driver å monterer grillen.

Nå er har vi blitt tvangsprolitarisert.

La meg presentere Herr og Fru Trohaug!

Vi giftet oss 12. juli 2008, på Karmøy, Auds hjemsted. Vielsen ble holdt i Fredtun kapell.

Aadne Skiftun fra Løvstakksiden menighet i Bergen viet oss.

Og her er takkekortet:

Stikksag

På Clas Ohlsson fant jeg denne stikksagen fra Black & Decker (jeg kjøpte den ikke, bare tok bildet):Den har mange hastigheter for mange forskjellige materialer.

Tre, plast, metall og ganske overraskende: en egen hastighetsinnstilling for å sage i skilpadder!

Maur, råte og en dør

Vi har lenge hatt mistanke om at det var omfattende råteskader, mott og maur i veggen vår. Nå snakker jeg spesifikt om utbygget på forsiden av hytta (vi har mistanke om maur, mott og råte i de resterende veggene våre også, men håper at det ikke er riktig like ille som dette (det var ille, skikkelig ille)). Uansett, under følger hendelsesforløpet beskrevet i tekst og bilder.

Vi startet med å fjerne taklista langs veggen for å få støtten helt inntil veggen:
(dette er begynnelsen av lista, man kan se noe som mest sannsynlig har vært spiker og noe som en gang har vært treverk, hva det andre er vet jeg rett og slett ikke)

Nærbilde av lista:

(lista var ganske vrien å få ned fordi den smuldret opp (mottspist), så vi måtte ta den bit for bit for bit (dette er noe vi begynner å bli vant med))

Tydelig indikasjon på vannskade:

På grunn av vår mistanke om råte og minkende bæreevne, tenkte vi det kunne være lurt å støtte opp utbygget.

Så ble jeg (Trygve) distrahert av min magiske tusj og bestemte meg for å tegne et vindu (vi har mer bruk for vindu enn neshorn). Jeg har alltid hatt sansen for å skisse stort.

Inni veggen vår:

Nytt tre, gammelt tre og noe som mest sannsynlig er røtter:

Så vinduet. I vinduet bodde det masse mott. De koste seg stort:

Veggens konsistens er myk og ettergivende. Hammeren var årets bursdagsgave til Aud.

Veggen under vinduet:

Spor av maur:

Her river jeg med en hånd og er klar til å spraye gift med den andre:

Den store kampen begynner: Maur vs. Mann:

Glassull, fugeskum, råte og maur:

Enda et bilde av glassull

Så kom eggene og mere maur:

Jeg har aldri sett innsiden av ei maurtue før. Tenk at vi er så heldig å få oppleve dette i vårt eget hjem. Hvor mange kan skryte av det?

De små svarte prikkene er maur, de løper rundt med masse egg (eggene er de gule prikkene):

Her toppet det seg:

Vi har tenkt å sette inn en dør i kjelleren. Da vi rev vekk platene og isolasjonen, oppdaget vi at det har vært en dør der før, akkurat der vi planlegger å sette inn en ny (vel.. tror den nye vil være litt lengre til høyre (sett innenfra)).

Panelen på utsiden smuldret og under var det noen gjenværende maur:

Utbygget må ha blitt holdt oppe av godt humør og overtro:

For alt som en gang var tre har blitt til jord:

Så tok vi en pause fra slitet og spiste raspeballer på Sjøhuset:

Støtten til veggen blir forsterket og mer av veggen forsvinner:

Etter hvert ble det klart,

ingen av stenderne som holdt sørveggen

nådde helt ned i bakken.

Det var som om

det eneste som holdt bygget oppe

var dets egen tro

på at det var laget av tre

og ikke jord.