Den dype vinduskarmen på soverommet i kjelleren var noe av det vi likte best da vi så huset for første gang. Tenk å sitte der med en tekopp og ei god bok...
Vi fikk ikke prøvd det, fordi Trygve åpnet vinduet og hele vinduet datt ut.
Det har vært mange tøffe tak, søvnløse netter og ubehagelige overraskelser. Noen dager ser vi ingen ende på det. Når det går lang tid mellom lyspunktene kan håpløsheten komme krypende.
Men når hele familien kan klatre opp i vinduskarmen for første gang, føles det verdt det. For en stakket stund glemmer man alt slitet, og en følelse av lykke kommer krypende.
Lydspor: "Lys og varme" - Åge Aleksandersen
3 kommentarer:
Åhhh...det ser så koselig ut med den vinduskarmen altså. Den er gull verdt. Superflinke har dere vært. Gleder meg til innflyttingsfest!
Nydelig! Vi kommer på inspeksjon dugnads-og festdagen. Må i teateret om kvelden, men regner med at dere er der hele dagen.
Takk, begge! Vi er veldig fornøyde selv. I dag har karmen og veggen fått første strøk med maling også, så det kommer seg!
Legg inn en kommentar