En gang jeg var på Biltema ringte Andreas og spurte om jeg ville ha en maskinhøvel fordi hans far ikke hadde plass til den lengre.
"Ja, gjerne det, men vi har ikke så god råd så vi må diskutere pris senere." Svarte jeg.
"Betale? Vi tenkte du skulle få den." Sa Andreas. Og slik fikk jeg meg plan- og tykkelseshøvelen min. Jeg har blitt veldig glad i den og har fått bruk for den ved flere anledninger.
Hver gang jeg bruker den og hver gang jeg hviler øynene mine på den blir jeg fylt av en god varm følelse av glede inni meg. Litt lik den følelsen jeg får av å tenke på rød bakelitt.
Og så tenker jeg på faren til Andreas, og håper han vet hvor glad høvelen hans gjør meg (jeg får tårer i øynene nå).
Jeg ville bare dele min glede med dere og håper at jeg en dag kan gjøre en jeg ikke kjenner like glad som høvelen gjør meg.
Stem på Petra og Andreas i Postbankens konkurranse. De fortjener det. http://levelandas.wordpress.com/ (klikk på linken på høyre side på bloggen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar