søndag 16. januar 2011

Den lille rosa

I juli lovte vi dere en fortsettelse på historien om doen. Her kommer den endelig, et halvt år etter.


Her er mor i gang med grunning.
(22.07.10)

Poden var på denne tiden fremdeles fornøyd med å sitte i bilstolen og se på mamma og pappa mens de arbeidet. Praktisk. Hun ble til informasjon evakuert før pappa malte med oljemaling, kun Sens-maling ble brukt da hun var til stede.


TATA! Her kan dere i tillegg til å se den fantastiske rosa fargen vi valgte til veggene også se at hyllene er kommet på plass i skapet.


Slik så det ut da malingen var tørket. Rørlegger og elektriker hadde fremdeles litt arbeid igjen.
(03.08.10)

Her ser det kanskje ut som om vi har bommet litt på rekkefølgen av bildene. Men det er slik det ser ut på den lille rosa doen vår nå. Det hadde seg nemlig slik at rørleggeren i iveren ved å få lov til å sette opp vår vegghengte do, boret hull i røret for vannbåren varme til badet. Så mens mor og datter koste seg i Syden i november, kom rørleggeren tilbake for å bøte på skadene. Veggen ble tatt ned og golvbelegget og betongen under doen tatt bort. Hullet ble tettet, golv støpt og vegg satt opp igjen. Vannet ble satt på, og rørleggeren oppdaget at det var enda et hull en halvmeter fra det første hullet. Han hadde ikke tatt seg bryet med å teste at røret var tett, så da måtte han gjøre hele jobben en gang til. Nå venter vi på at golvleggeren skal komme og legge nytt golvbelegg, og på at vi skal få en anledning til å male med oljemaling.

2 kommentarer:

Fru Emma sa...

Akkurat som hos oss. Når vi endelig er ferdig med noe, må vi plutselig gjøre d en gang til...

Katla sa...

Vedder på det er en moral der et sted. Hastverk er lastverk foreksempel. Eller slurv blir oppatarbeid.